EUs miljøsatsing treffer norsk næringseiendom raskt

– Av Isabella Hedemark

De største eiendomsaktørene har for lengst begynt jobben med å gjøre virksomheten mer bærekraftig. Grønne lån og mer miljøbevisste leietakere har bidratt til endring, men den planlagte utrullingen av nytt lovverk i EU-regi vil snart øke tempoet markant.

 

Tøffe krav på vei

Nederland innførte 1. januar i år forbud mot å leie ut kontorbygg med energiklasse som tilsvarer E eller dårligere i Norge. I praksis betyr det at disse kontorbyggene ikke kan leies ut uten oppgradering når eksisterende leieavtaler utløper, riktignok med noen unntak for å unngå urimelige krav til gårdeierne. Blant annet skal det være mulig å oppnå leieinntekter som gjør at investeringene er nedbetalt på maksimalt 10 år. Strenge krav er på vei til resten av Europa også – Norge inkludert. EU-parlamentet vedtok i mars i år et forslag som skjerper kravene til eksisterende bygningsmasse, mens alle nye bygg skal være nullutslippsbygninger innen 2028.

Forslaget innebærer standardisering av energiklasser i Europa, der de 15 prosent minst energieffektive byggene får klasse G, mens nullutslippbygg får klasse A. Næringsbygg må oppnå minst energiklasse E innen 2027, mens boligeiendom får tre år til på seg. Målet er at renoveringstakten skal dobles. Oppgraderingen må skje når bygningen selges, gjennomgår større renoveringer eller når ny leieavtale inngås. Forslaget inkluderer også uavklarte støtteordninger i form av tilskudd og lettere tilgang til finansiering.

I Norge er en tredjedel av byggene klassifisert som A til D etter dagens nasjonale klassifisering, mens 14 prosent av byggene med klassifisering har E eller dårligere. I de største byene er andelen med gode energiklasser noe bedre. Halvparten av kontorbyggene er ikke klassifisert ennå, det er grunn til å tro at disse oftest ligger i den svakeste enden av skalaen.

Kilde: Create Solutions

 

De foreslåtte lovene skal behandles og justeres for de enkelte landene, men prosessen går raskt og EU har hele veien operert med en offensiv tidslinje. Gårdeierne bør forberede seg på å investere i tiltak som senker energibruken og hever miljøklassifiseringen.

 

Bærekraft er business

Oppsiden for investorene blir bedre finansieringsvilkår, høyere eiendomsverdi og mer likvide eiendommer. Høye strømpriser har ikke overraskende bidratt til større leieinteresse for bygg med lav energiklasse. Våre estimater viser at en strømpris på 3 kroner per kwh gir en differanse i strømkostnad på ca. 550 kroner per kvm per år mellom et A-klassifisert bygg og et F-bygg. Til sammenligning oppnår kontor i Oslo ca. 2800 kroner per kvm per år i gjennomsnitt, ifølge Arealstatistikk.

DNB Næringsmeglings halvårlige kontorundersøkelser har avdekket at leietakerne anser miljøprofil som viktig for å tiltrekke seg de rette hodene, en av bedriftenes største utfordringer. Kampen om flinke medarbeidere har også bidratt til høy etterspørsel – og betydelig leieprisvekst – for kontorlokaler på de mest sentrale beliggenhetene. Det har ført til at toppleiene har steget, men ofte ligger det høye krav fra kresne leietagere og store investeringer bak. Opptil flere års leie kan gå med til tilpasninger ved bytte av leietaker, og ofte blir relativt nytt inventar revet ut. Uavhengig av lovkrav er gjenbruksfokus i eiendomsbesitternes interesse.

 

Økte investeringskostnader for gårdeierne

Sentral beliggenhet og nærhet til kollektivtransport har blitt absolutte krav ved valg av kontorlokaler for mange bedrifter. Med tøffere krav blir kontorbygg med dårlig energikarakter på usentral beliggenhet mest utfordrende for eierne. EU-drevne lovendringer kan føre til store investeringsbehov i bygg med ledige lokaler og lave leier. På de vanskeligste beliggenhetene risikerer man at leieinntektene ikke er i nærheten av å forsvare investeringsbehovet som trigges av en ny leieavtale, mens situasjonen blir enda verre om lokalene står ledige. Dermed kan eiendommer i verste fall bli en forpliktelse snarere enn en verdi. Trolig vil det komme unntak for å unngå at politiske beslutninger påfører eierne direkte tap, som i nevnte Nederland. Likevel vil tapereiendommene bli mindre likvide, mindre attraktive for leietakere, vanskeligere å finansiere – og dermed mindre verdt.

Eksisterende lavutslippbygg kommer godt ut. Nybygging og rehabilitering gjennomført før koronapandemien ble typisk gjort med langt lavere byggekostnad enn dagens nivåer. Bygging av kontor i randsonen langs Ring 3 i Oslo vil kreve inntekter godt over dagens markedsleier for å oppnå lønnsomhet. Krav om betydelige investeringer i eksisterende bygg burde også bidra til høyere leier på sikt. Prosjektene i Oslo øst har ofte tiltrukket seg prissensitive offentlige aktører, EU-parlamentets forslag innebærer at offentlige leietakere fremskynder kravene.

Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet forblir viktig i eiendom. Der etterspørselen er sterkest vil det bli lettest å sende regningen for oppgraderinger videre til leietakerne. For eiendomsinvestorene blir det kritisk å posisjonere seg for nye lover som vil endre markedet. De kommer raskt.

 

– Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med oss for nærmere prat.

Siste artikler